Entusiasmens pris - engasjement med dødelig utgang.

Dette foredraget er om en sann historie, med heldig utfall i en situasjoin full av flaks, tilfeldigheter og dyktige fagfolk. VEien til å forstå at man ikke er uerstattelig er ofte lang. Det er mange som sliter seg ut for å please andre. 

Pål K. Medhus forklarer det slik: 
"I hele mitt liv hadde jeg brukt all min tid på å gjøre andre til lags. Jeg hadde vært initiativtakeren, organisatoren, referenten, moromannen og motoren i det meste. Hva som var drivkraften? Jeg vet ikke. Kanskje var det behovet for å bli sett, for å bety noe for andre. Kanskje var det rett og slett skapertrang på steroider: Er du egentlig klar over hvor givende det er å bygge noe med LEGO-klosser? Så jeg ble entusiasten, han som virvlet opp støv og støy, han som stakk seg frem i flokken og grep mikrofonen uansett hvor den var plugget inn.

Og tidvis fikk jeg det til. Folk lyttet til meg, lo av vitsene mine, nikket til planene mine – fulgte meg i prosjekter og prosesser som fra tid til annen endte i suksess og anerkjennelse. Jeg var entusiasten som ville noe, koste hva det koste ville. Prisen var aldri viktig, faktisk ofret jeg den aldri en tanke. 

Men entusiasmen har sin pris. Når det er du som stadig inntar rampelyset, skygger du samtidig for andre. Og sakte, men sikkert blir du stående i veien for andres ambisjoner – andres behov for anerkjennelse. Andre vil nemlig også bli sett. Og oftere enn ikke var det jeg som sto i veien. Om jeg skjønte underveis? Nei, for å være ærlig gjorde jeg ikke det.

Men alt forandret seg den dagen jeg døde."