Nokre stader besøker du, og huksar ei stund. Andre stader finn vegen rett inn i hjartet ditt, og blir der. Hylja Lodge er utan tvil det siste.
Frå det augeblikket du kjem fram, opp den trollaktige køyrevegen blir du møtt av eit vertskap i absolutt verdsklasse. Den ekte varmen, omsorga og gjestfridomen gjer at du kjenner deg heime med ei gong. Her er du ikkje berre ein gjest – du vert teken imot som om du alltid har høyrt til.
Utsynet mot Rondane er rett og slett ubeskriveleg. Dei mektige fjella, det skiftande lyset og den djupe stillheita skaper ei ro som er vanskeleg å setje ord på. Kvar morgon og kvar kveld opnar naturen eit nytt meisterverk framfor augo dine. Og det har for så vidt Gudbrandsdalen bydd på og imponert kunstere, forfattere og farande fant med i hundrevis av år…
Og no altså Hylja Lodge.
Estetikken på Hylja Lodge er i ei klasse heilt for seg sjølv, og med skifer i hovudrolla. Kvar minste detalj ber preg av kjærleik til naturen, materiala og handverket. Alt er gjennomført med ei kjensle for kvalitet og skjønnheit som gjer opphaldet heilt spesielt – eksklusivt, men samstundes varmt og ekte. Og Åsta og Øystein, vertskapet, eit heilt eige kapittel i kjærleiksbokji. Handlekraft, bærekraft og kjærleikskraft.
So kva har skjedd med Gudbrandsdalen ? Jo, dei har fått deg eit nytt verdensprodukt.
Hylja Lodge har skjedd. Hylja Lodge er så mykje meir enn ein stad å overnatte. Det er ein stad der tida går litt saktare, skuldrene senkar seg, og ein finn att roa. Eg reiste derfrå med hjartet fullt av takksemd for å få oppleve alt sammen, so tidleg…og eit sterkt ynske om å kome attende. Men, då skal eg ha med kjæresten og nyte dobbelt! Nokre opplevingar kan ikkje målast i stjerner – dei målast i kjenslene dei etterlet. Hylja Lodge er ei slik oppleving.

Under Covidpandemien var det ikkje mykje som var som det hadde vøri. Men, det var også ting som heldigvis skjedde som aldri ville skjedd foruten. Eg fekk blant anna møte Ina og Jani frå Plura Valley. Det er ein periode i livet mitt eg aldri vil gløyme. Les historie her...

Trine på Vestlia ringte meg å lurte på om eg kunne ta ein prat med ABB, dei trengte eit humorinnsalg på fem sammlinger totalt. Så ringte eg kontaktpersonen i ABB, og det viste seg at det skulle litt meir til enn ein gammel vits eller to til for å levere det som var ønsket. Det vart avtalt eit møte..

Mange spør meg om kva det eg har måttet ofre på min veg som gründer. Eg har ikkje vørte tvinga til å ofre noko, men det har blitt ofra. Mykje. Ikkje tå fri vilje, men meir som ein konsekvens.