Den skumleste endringen er ikke alltid den største! Du har sikkert håndtert en fusjon. En omorganisering. Et nytt lederteam. Men har du håndtert at kaffetrakteren ble flyttet?
Det høres banalt ut. Men William Bridges' klassiske skille mellom endring og overgang er nyttig akkurat her: endringen er hendelsen — den nye maskinen, det nye systemet, den nye sjefen. Overgangen er det som skjer inni hver enkelt medarbeider etterpå, og den bryr seg ikke om hvor stor endringen så ut som utenfra. Og du har kanskje lest alt av forafattere som Kotters (1996), Bridges (1991) og Pink (2009)?
Som HR-sjef vet du at det ofte er de små, snikende endringene — et nytt rutinesystem, en flytting av kontorplasser, en liten justering i rapporteringslinjen — som skaper mest støy i korridorene. Ikke fordi de er dramatiske, men fordi ingen har tatt seg tid til å snakke om dem.
Poenget er : Store endringer får som regel oppmerksomhet og prosess. De små får sjelden det — og det er akkurat der friksjonen bygger seg opp. La oss hjelpe deg og bedriften din på veien!

Vi hjelper bedrifter med å sette ord på både de store og de små endringene — gjennom foredrag og prosesser som gir rom for at også det "ubetydelige" får plass i samtalen. Du kan velge mellom disse tre som en start: SKOMP, V-LAB, ta kontroll og vurdere mentortjeneste eller delta på Masterclass Opplevelse på Påsten.
Uansett! Snakk med Pål og Høve Støtt, så finner vi en annerledes og til og med helt ny metode å jobbe sammen på.

Det er sannsynleg at verdiskapningen rundt Peer Gynt kulturfestival er over 50-60 millioner kroner, kvart år. Det skjer i løpet av ei drøy uke i starten på august, kvart einaste år. Men, kvifor går det så bra? Eller er det eit spel for galleriet? Kven tjener på at Peer Gynt kulturfestival lukkast?

Goffa min var ein vanvittig flink smed. Han gjekk i lære hjå far sin, og måtte finne sin eigen stil med kvalitet og funksjon. Pål K. Medhus var namnet, og han forsvant frå jorden så alt, alt for tidleg knapt 60 år gamal. Han tapte kampen han stod i med det vanvittige livet som smed.

Journalist Celina Therese Ekholt i Aftenposten har diverre heilt rett. I ein artikkel publisert i august skriv ho om korleis norske festivalar i aukande grad satsar på alt anna enn sjølve line-upen. Eg har lese artikkelen, og eg er einig i konklusjonen: det er ikkje headlinaren du hugsar.